Brannsikkerhet for fjøsdyr

Designresearch

Intervju

Analyse

Hypotesetesting

Personas

7 uker, April - Juni 2023

Studentprosjekt - Fagskolen Kristiania

Individuelt

Min rolle: Interaksjonsdesigner

Introduksjon

Fjøsbranner utgjør en alvorlig trussel mot dyrevelferd, da dyr ofte blir fanget uten mulighet til å evakuere. Dette resulterer i tap av dyreliv, økonomiske tap og emosjonelle påkjenninger for bønder.
Mitt spørsmål er;

Hvordan kan dette skje om og om igjen og hva kan løsningen være?

Denne prosessdokumentasjonen viser empati-fasen av designprosessen. Den er fordelt inn i tre hovedtrinn; research, intervju og personas.

Empatseringsifasen, tre trinn:research, intervju, personas

Research

Den innledende researchen ga meg en grunnleggende forståelse av problematikken, synliggjorde problemstillingens relevans, og hjalp meg med å avdekke hvilke områder som krevde mer inngående undersøkelser.

Temaer jeg utforsket var:
- Gjeldende regelverk for brannsikring og dyrevelferd
- Relevant statistikk
- Forsikringsfordeler ved brannsikring
- Oppbygging av fjøs
- Bønders støtteapparater

Innsikten dannet grunnlaget for å definere aktuelle parter rundt temaet som det ville vært aktuelt å intervjue.

Innsiktsarbeidet ble utført både før og parallelt med intervjuene, ettersom samtalene avdekket nye perspektiver og områder som krevde ytterligere utforskning. Dette gjorde det mulig å tilpasse innsiktsfasen underveis.

Sentrale funn

Omfang og konsekvenser av fjøsbranner:

Fjøsbranner resulterer årlig i at tusenvis av dyr dør eller lider alvorlige skader. De siste månedene har opp mot 10 000 dyr mistet livet i slike branner.

Brannene er en tragedie for både dyr og bønder, med store økonomiske og følelsesmessige konsekvenser

Hovedårsaker:

Elektriske feil, særlig varmgang i sikringsskap, er blant de mest fremtredende årsakene til fjøsbranner.

Mange fjøs mangler tilfredsstillende brannsikkerhet på grunn av både økonomiske begrensninger og manglende kunnskap hos bøndene.

Bøndenes mentale helse:

Opplevelser av fjøsbranner påvirker bøndenes psykiske helse sterkt. Mange sliter med skyldfølelse og stress etter slike hendelser.

Psykisk helse i landbruket er et sentralt tema for organisasjoner som Norges Bondelag og Mental Helse Ungdom, som arbeider for å tilby støtte og ressurser til bønder i kriser.

Forebyggende tiltak:

Mange bønder opplever økonomiske og praktiske barrierer for å implementere tilstrekkelige sikkerhetstiltak.

Brannsikring initieres ofte av økonomiske insentiver, som lavere forsikringspremier. Teknologi som kameraovervåking og automatiske varselsystemer blir mer utbredt i moderne fjøs.

Intervjuer

Gjennom desktop research identifiserte jeg potensielle intervjuobjekter som kunne gi ulike perspektiver og erfaringer knyttet til problemstillingen. Jeg fokuserte på personer med relevant erfaring, som brannmenn og bønder som har opplevd brann, da de kunne bidra med verdifulle innsikter. For å komme i kontakt med kandidatene benyttet jeg e-post, SMS og 180.no-tjenesten. Responsen var rask, og jeg fikk positiv tilbakemelding fra en brannmann og en bonde som tidligere har uttalt seg om tematikken i mediene.

Ved å velge disse, var tanken at deres kjennskap til temaet og tidligere erfaring med å dele historier ville øke sannsynligheten for å få gjennomførbare og meningsfulle intervjuer.

Jarle Haugsland

52 år gammel bonde med erfaring innen ammeku, slaktesvin, og tidligere melkeproduksjon. Skiftet fokus på grunn av økonomiske utfordringer i melkekvoten.

Jarl har selv opplevd å miste 200 griser i fjøsbrann.

Bonden Jarle Haugsland forna sitt nedbrent fjøs

Foto:

Hovefunn

Bonden drømmer om å installere et sprinklersystem for bedre brannsikkerhet. Imidlertid er kostnadene betydelige, anslått til mellom 500 000 og 1 000 000 kroner, noe som gjør det økonomisk utfordrende å realisere.

Regelmessige brannøvelser med barna var avgjørende under brannen. Disse øvelsene bidro til at noen dyr ble reddet, og at barna ikke gikk inn i den brennende bygningen, noe som kunne vært livsfarlig.

Bonden er stort sett alene om ansvaret på gården, noe som gjør brannsikkerhet og krisehåndtering mer krevende.

"Dyrene har det bra dersom bonden har det bra."

Dette sitatet understreker behovet for økt fokus på bønders velvære og psykiske helse, som er essensielt for å opprettholde en trygg og sikker gårdsdrift.

Skjermbilde av digitalt intervju med brannmann Rolf D. Norberg i hovedfokus

Rolf S. Norberg

Han har fagbrev som industrirørlegger og startet i brannvesenet i 1981. Han har et sterkt engasjement for dyrevelferd, som stammer fra hans oppvekst på bondegård og erfaring som fosterhjem for dyr.

Hovedfunn

Slukningsarbeidet i fjøs skiller seg ut fra andre branner. Det er mer komplisert og risikabelt. Det er ingen brannceller, taket kan rase og man kan bli sperret inne.

Brannvesenet gjennomfører jevnlige øvelser på evakuering av dyr.

Gårder i distrikter ligger ofte langt unna brannstasjoner. Det vil si at brannvesenet vil ha lang responstid på brann. Disse gårdene kan dermed ikke belage seg på at brannvesenet skal slukke brann, men at det helles slukkes ved automatiske slukningsanlegg.

Analyse av funn fra innsiktsfasen

Gjennom prosessen har jeg erfart betydningen av grundig research og innsiktsarbeid for å forstå problemstillingen på et dypere nivå.

Intervjuene ga meg verdifull kunnskap og perspektiver som jeg ellers ikke ville hatt tilgang til. Denne innsikten har også fått meg til å revurdere hva jeg oppfattet som hovedproblemet. Selv om riktig brannsikring og evakuering av dyr fortsatt er en topp prioritet, har jeg innsett at bondens helse og velvære er en avgjørende faktor for å sikre dyrevelferden, som er kjernen i prosjektet mitt.

Økonomiske utfordringer viser seg å være det største hinderet for at bøndene kan investere i brannslukkingsanlegg som best ivaretar dyrenes sikkerhet.

Det er behov for strengere lovpålagte krav til brannsikkerhet i fjøs, sammen med økt opplæring og støtte til bønder. Kombinasjon av teknologi, økonomiske insentiver og økt bevissthet kan bidra til å redusere antall fjøsbranner og beskytte både dyr og bønder.

Analysekart over funn som er koblet sammen via piler

Personas

Jeg utarbeidet fem personas som representerer både primære og sekundære brukere av produktet. Disse personasene ble utviklet for å hjelpe designere og utviklere med å forstå og empatisere med sluttbrukerne, slik at en løsning på problemet bedre dekker deres behov.

Personaene er basert på reelle brukerdata samlet gjennom undersøkelser, intervjuer og andre relevante kilder. Dette sikrer at de er representative for de faktiske brukergruppene og gir et solid grunnlag for designbeslutninger.

Bonde

“Sikkerheten til dyrene mine er alltid førsteprioritet. Jeg må kunne stole på at de er trygge, selv når jeg ikke er i nærheten"

Ole Antonsen
Alder: 45 år
Bosted: Høland
Yrke: Bonde
Sivilstatus: Gift med Marit, to barn (Emma 12 og Lars 8)

Ole driver en familiegård med storfe og åkerbruk. Gården vokste han opp på selv og hans foreldre bor i kårboligen på gården.

Mål: Sikre dyrenes velferd og sikkerhet, optimalisere gårdsdriften, og redusere stress.

Motivasjoner: Trygghet for dyrene, økt effektivitet, og brukervennlige løsninger.

Frustrasjoner: Skepsis til ny teknologi, bekymring for pålitelighet, og initiale kostnader.

Utfordringer: Håndtere brannrisiko og sikre rask evakuering av dyrene ved brann.

Scenario: Ole får et varsel om brann mens han er ute på åkeren. Han sjekker varselet og ser at systemet har evakuert dyrene automatisk, noe som gir ham trygghet til å handle raskt og effektivt.

Portrett bonde
Portrett bonde og veterinær

Veterinær, NOAH

"Å se dyr bli mishandlet og forsømt motiverer meg sterkt til å kjempe for deres rettigheter."

Alder: 36 år
Bosted: Hakadal
Yrke: Fagmedarbeider, veterinær, NOAH
Sivilstatus: Singel

Anne Lise vokste opp på gård og utdannet seg til veterinær da hun hadde stor affeksjon for dyrene på gården. I dag jobber hun for NOAH og har stort fokus på å lobbyere for å sikre dyrevelferd på gårdene i Norge.

Mål: Forbedre dyrevelferden på gårder i Norge

Motivasjoner: Være dyrenes stemme og talerør

Frustrasjoner: Vanskelig å blir hørt og prioritert i bestemmelses organer.

Utfordringer: Sterke motkrefter i å påføre bønder mer kostnader for å gjøre sikkelige tiltak for dyrenes sikkerhet

Scenario: Anne Lise, veterinær hos NOAH, ankommer en gårdsbrann der flere dyr er skadet eller døde. Dypt berørt undersøker hun brannsikkerhetsstandarder og finner store mangler. Hun starter en kampanje for strengere krav, holder foredrag og skriver artikler. Hennes innsats fører til bedre standarder i flere land og reduserer risikoen for fremtidige tragedier.

Forsikringsrådgiver

"Å kunne tilby kundene våre en løsning som både sikrer dyrene og reduserer forsikringspremien deres, er en vinn-vinn-situasjon."

Alder: 34 år
Bosted: Oslo
Yrke: Senior Rådgiver for Landbruksforsikring i Gjensidige Forsikring
Sivilstatus: Forlovet med Harald

Kai har en bachelorgrad i landbruksøkonomi og over 10 års erfaring i forsikringsbransjen, med spesiell fokus på landbruksforsikring. Han har en dyp forståelse for de utfordringene bønder står overfor og er dedikert til å utvikle løsninger som kan hjelpe dem å håndtere risiko på en effektiv måte.

Mål: Få Gjensidige til å bli oppfattet som det beste forsikrigsvalget for landbruket.

Motivasjoner: Redusere kostnader på erstatninger for bedre marginer

Frustrasjoner: Landbrukets betalingsvillighet og teknologi barrierer.

Utfordringer: Store kostnader ved spesielt brann i låver.

Scenario: Kai ser klare fordeler etter implementeringen av verktøyet: færre brannskader, lavere forsikringsutbetalinger, bedre dyrevelferd og økt mental helse blant bøndene. Han er stolt av hvordan Gjensidige Forsikring kombinerer teknologi og omsorg for å møte bøndenes behov.

Portrett rådgiver, formelt
Portrett rådgiver, formelt

Rådgiver Norges Bondelag

"Mental helse er like viktig som fysisk sikkerhet. Vi må sørge for at bøndene har tilgang til den hjelpen de trenger etter en krise."

Alder: 36 år
Bosted: Asker
Yrke: Rådgiver for Bærekraft og Velferd i Norges Bondelag
Sivilstatus: Gift med Magnus

Kari har en mastergrad i agronomi med fokus på bærekraftig landbruk og psykososial støtte i landbruket. Hun har jobbet i Norges Bondelag i over 10 år, hvor hun har vært engasjert i ulike prosjekter som fremmer bøndenes velferd og økonomiske trygghet.

Mål: Tilby bøndene helhetlig støtte etter ulykker for å sikre deres langsiktige trivsel og evne til å fortsette driften.

Motivasjoner: Ved å implementere systemet ønsker NB å redusere risikoen for dyretragedier og sikre at dyrene får best mulig beskyttelse.

Frustrasjoner: Det er essensielt å sørge for at systemet er kostnadseffektivt og enkelt å integrere med eksisterende gårdsdriftsteknologi.

Utfordringer: Stigma rundt mental helse i landbruket, gjør det vanskelig for bønder å søke hjelp for psykiske problemer.

Scenario: Etter varsel om brann hjelper NB bonden med å håndtere forsikringssaker og gjenoppbygging.  De tilbyr tilgang til psykolog for å støtte bondens mentale helse og for å forhindre langvarige helseproblemer.